Mest aktive brukere »

Nyhet.

– Du må mene hver eneste søknad

TØFFE TIDER. I løpet av våren har mange vært innom kontoret til Rønnaug Tveit for å snakke om karrieremuligheter. Selv hadde hun en «flying start» på karrieren, hvor hun fikk fast jobb etter å ha sendt kun én søknad. – Det var på begynnelsen av 80-tallet, så veien var mye kortere enn den er i dag, sier hun. Foto: JONAS J. EIAN

I disse dager leverer mange sine siste oppgaver, og er klare for arbeidslivet etter studiene. Hva er nøkkelen til en jobb i det tøffe arbeidsmarkedet?

Tekst: MARTINE MARKUSSEN
Sist oppdatert: 23.05.14 kl. 18.02

Nå som mange er ferdige med studiene sine og klare for arbeidslivet, hvor bør man begynne å søke jobber?

Hvor bør man ikke begynne? Det første steget er å sortere preferansene. Tenk på hvor i landet du vil jobbe, altså geografisk. Så bør man orientere seg om hvilken type jobb man vil ha. Det er nok den største utfordringen for mange, særlig blant de som kommer fra de såkalte generalistutdanningene – altså studier fra for eksempel SV og HF.

Hvordan bør man gå fram i jobbsøkingen?

Man bør søke bredt, men samtidig mene hver eneste søknad, og søknaden må skreddersys stillingen en søker på. I en jobbsøknad er motivasjonen din noe arbeidsgivere ser nøye på, og da må du kunne stille opp med mer enn bare at jobben er utfordrende og spennende. Du må skrive videre. Hvorfor er den utfordrende og spennende? I tillegg må du si noe om hva du kan bidra med. En hovedfeil så godt som alle gjør er å skrive «jeg søker denne jobben fordi jeg får brukt utdanningen min, og den kan gi meg videreutvikling.». Det er ikke dette arbeidsgiverne er opptatt av, de ser på hva du kan tilby dem.

Er det bare stillinger som er utlyst man kan søke på, eller finnes det andre kreative veier for å finne jobber?

Det er akkurat det. Jeg tør nesten ikke si det, men nesten 60 prosent av alle ledige stillinger blir aldri utlyst. Det er alt fra sommerjobber til faste jobber. Tipsene er derfor å tråle nettsidene til bedrifter man kan tenke seg å jobbe i. Mange store bedrifter bryr seg ikke om å legge ut stillingsannonser, fordi de vet at det holder å legge det ut på egne hjemmesider. Det er også mulig å selv ta kontakt med en bedrift du har lyst til å jobbe i. Send en mail eller ta en telefon, og hør etter hvilken kompetanse de har bruk for. Gå gjerne litt rundt grøten for å opprette kontakt.

Du nevnte tidligere generalistutdanningene. Det finnes jo mange brede studier – hva kan de gjøre for å få en oversikt over karrieremulighetene som finnes?

Mulighetene for de med generalistutdannelser er mange – bare tenk på hvor mange stillinger som blir utlyst uten noe ønske om en spesifikk grad. Det er mange jobber de kan søke på, det gjelder egentlig bare å begrense seg og å finne ut hvilke kvalifikasjoner en har. Ikke bare har du utdanningen, men du har personlige egenskaper, interesser og praksis i tillegg. Man kommer langt med å kartlegge det.

Les også: Nettverksbygging gir lettere jobb

Søknadsslurv kan koste deg sommerjobben

Angående praksis; hvis man ikke har rukket å opparbeide seg det i studietiden, er løpet kjørt?

Jeg har hatt mange studenter til veiledning som stiller akkurat det spørsmålet. Det er for sent å tenke på slike ting etter siste eksamen er levert, så dermed er akkurat det løpet kjørt. Men det betyr ikke at du ikke får jobb. Likevel er det nok en fordel å ha flere ben å stå på.

Hvilke utfordringer er det vanlig å møte på veien ut i arbeidsmarkedet?

Jeg tror det vanligste er å komme inn i den onde sirkelen med at for å få jobb må du ha praksis og erfaring, og for å få praksis og erfaring må du ha en jobb. Helst skal man jo ha fem års praksis når man søker en jobb, så dette er både en reell og fryktet utfordring. Samtidig vet vi at alle får jobb – det er bare noen det tar litt lenger tid for. Mange må gå noen «omveier» for å komme til målet, det er veldig viktig å ha klart for seg.

Dette målet, drømmejobben, hvordan kan man gå fram for å nå det?

Man bør egentlig passe på å ikke få drømmejobben med en gang, slik at man får noen trappetrinn opp dit. Har du en drømmejobb bør den henge såpass høyt at du skjønner at du ikke kan få den med en gang. Dermed må du heller ikke vær redd for omveiene, for er du standhaftig nok fører de deg også til målet.

Rønnaug Tveit
  • Yrke: Leder av Karrieresenteret.
  • Alder: 60 år.
  • Aktuell: Gir studenter råd på vei inn i arbeidsmarkedet.

Debattregler

  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
    Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.
    Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?
  • Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.