Mest aktive brukere »

Kultur.

TV-serier kjemper om tronen

PRIORITERER. Bengt Helland Eliassen er stort sett flink til å ikke la serietittingen gå utover studiene, men innrømmer at det kan være vanskelig når en ny episode av «Vikings» er ute. Foto: JULIE BJELLAND BUER

Velproduserte og påkostede serier er i ferd med å utkonkurrere film. Førsteamanuensis Erlend Lavik mener TV-serier har fått et kulturelt statusløft.

Tekst: LIVE VEDELER NILSEN, BENTE TODNEM og INA CHRISTINE EIDE
Sist oppdatert: 22.05.14 kl. 18.37

– Min favorittserie er «Vikings», åpenbart. Ellers liker jeg «Arrow» og «Supernatural». Jeg likte «Game of Thrones» før, men jeg mistet interessen da jeg leste bøkene. 

Bengt Helland Eliassen er historiestudent. Han har klare tider på døgnet hvor han tillater seg selv å se på serier, slik at det ikke går utover studiene, og har klare formeninger om det han ser på. 

– I forhold til hva amerikanerne har laget tidligere av vikingtid-materiale, er «Vikings» ganske bra. Men det er likevel ganske mye som ikke er historisk korrekt, sier Eliassen.

Serietrenden sprer seg som en farsott verden over. Siste episode av «Game of Thrones» diskuteres høylydt på alle samfunnsarenaer, og TV-serier har generelt blitt et yndlingstema for smalltalk. I løpet av 2000-tallet har de blitt et sosialt fenomen i alle samfunnslag.

– Utviklingen av TV-drama har vært veldig interessant utover 2000-tallet. Det er her vi finner mye av den beste historiefortellingen i dag - lengre, mer komplekse og mer episke serier, sier Erlend Lavik, førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB).

Sex, vold og samfunnskritikk

Lavik er aktuell med boken ««The Wire» og den tredje gullalderen», som handler om TV-serien «The Wire» og om fremveksten av kvalitets-TV.

– TV-serien har fått et kulturelt statusløft. En av grunnene til dette er DVD-boksen, som gjør serien til et håndgripelig objekt som kan stå i hyllen ved siden av bøkene, sier Lavik.

Til forskjell fra de to foregående periodene, er den tredje gullalderen preget av andre rammebetingelser.

– Seriene har beveget seg til premium-nettverkene og har gått fra å være reklamefinansiert til å bli finansiert via abonnementsavgift. Serieskaperne har dermed et mye større ekspressivt register å spille på i framstillingen av sex, vold og samfunnskritikk ettersom de ikke er underlagt de samme sensurreglene som de store nettverkene, sier Lavik.

Mer enn underholdning

– Sosiale medier og internett har spilt en stor rolle i å etablere dedikerte fanskarer og skape debatter omkring hendelsene og karakterene i seriene. Globale premierer fører til at flere mennesker ser den samme episoden samtidig og kan diskutere og analysere den på tvers av landegrensene, sier han.

Han trekker også frem at mange av dagens serier er det man kaller transmediale fortellinger, der fiksjonsuniverset lar seg utforske på ulike plattformer i tillegg til tv, som videospill, brettspill, Internett, tegneserier og så videre. Grensene for hvert enkelt verk blir utvidet og mindre tydelige.

– Det at det er mulig å se episoder om igjen og diskutere dem med andre fans og analysere hver minste detalj, har bidratt til et mer seriøst blikk på serie-sjangeren. Dette har gjort at flere både ser og tenker på tv-serier som noe mer enn bare underholdning, sier Lavik.

– En grei karrierevei

Jon Lie studerer film- og tv-produksjon ved UiB. Han mener at TV-serien «Game of Thrones» er et utmerket eksempel på at dagens økte produksjonskostnader fører til økt kvalitet. Særlig hyringen av profesjonelle filmskuespillere tror han har mye å si for antall seere.

– Før betydde det bunnen av karrieren for en filmskuespiller å begynne å spille i en serie, men nå er det en helt grei karrierevei. Filmskuespillere lokker flere seere, mener Lie.

Han og medstudentene har for tiden jobbet med å lage webserier. Han peker på at produksjonen av TV-serier krever en god del mer planlegging enn filmproduksjon.

– I film kan du stort sett filme i den rekkefølgen du ønsker, for alt har samme deadline. I TV-serier kan det være hensiktsmessig å filme første episode samtidig som man filmer noe til tredje, men det er ikke alltid mulig å få til med hensyn til deadline for hver episode, sier Lie.

Nettopp denne utfordringen kan være grunnen til at påkostede serier som «Game of Thrones» og «Sherlock» har korte sesonger med lange pauser imellom.

Salget er i boks

Camilla Vallebona og de andre ansatte på Platekompaniet avdeling Bergen Storsenter merker at salget av DVD-bokser med TV-serier har økt betraktelig i løpet av de siste årene.

– Jeg tror det er en kulturting. Folk liker å se en serie konsentrert og sammenhengende, i stedet for å se én og én episode på TV, sier Vallebona.

Hun har jobbet på Platekompaniet i syv år, og forteller at de selger mye av de store seriene på DVD, slik som «House of Cards» og «Game of Thrones». Vallebona anslår at serier utgjør så mye som circa 60 til 70 prosent av DVD-salget.

– Vi merker derimot at Netflix og HBO Nordic har kommet på banen. Særlig ungdom velger nok det fremfor å kjøpe serier, sier hun.

Les også: HBO strømmer mot nord

Snart ferdig med eksamen?

Førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Erlend Lavik anbefaler noen serier som underholdning for sommerferien.

«The Wire»

Trolig den mest sosiologisk og politisk ambisiøse TV-serien som er laget. En forbløffende mikstur av gripende drama, rå humor og systemkritikk.

«The Sopranos »

Serien som virkelig skapte buzz om TV-serier - med god grunn. En serie som tilfører gangstersjangeren alvor og psykologisk dybde.

«Mad Men»

Sammen med «Breaking Bad» den mest visuelt spennende serien. Den er en finurlig blanding av såpeopera og kunstfilm, og skildrer en fascinerende epoke i overgangen mellom 50- og 60-tallet.

«Deadwood »

Denne seriens store problem er at den aldri fikk en helt tilfredsstillende slutt. Men det som ble laget er eksepsjonelt bra. Den blomstrende dialogen med den uforlignelige syntaksen er nok seriens fremste fortrinn.

«Breaking Bad»

Fascinerende karakterportrett av en mann som etter hvert blir så uspiselig at det setter seernes evne til å identifisere seg med hovedpersonen kraftig på prøve. Rent dramaturgisk er serien et mesterverk - en trykkoker som aldri lar deg puste ut.

««The Wire» og den tredje gullalderen»
  • Skrevet av førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Erlend Lavik.
  • Handler om utviklingen av TV-serier på 2000-tallet og framveksten av såkalt kvalitets-TV.
  • Inneholder en næranalyse av TV-serien «The Wire».
  • Ble utgitt i slutten av april.
  • Skal fungere som lærebok, men også appellere til den allmenne kulturoffentligheten.
  • Kilde: Erlend Lavik
 
TV-serier 
  • Over 45 prosent av unge ser på TV-serier jevnlig.
  • Jenter ser mer på serier enn gutter.
  • Nest etter nyhetsprogrammer har serier flest seere på TV.
  • De fem mest populære TV-seriene akkurat nå er «Game of Thrones», «Fargo», «The Walking Dead», «Arrow» og «Vikings».
  • Kilde: Statistisk Sentralbyrå og Filmweb
BILDER

AKTUELL. Førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Erlend Lavik har skrevet bok om «The Wire», som han omtaler som «trolig den mest sosiologisk og politisk ambisiøse TV-serien som er laget. En forbløffende mikstur av gripende drama, rå humor og systemkritikk». Foto: MARTA PASCUAL JUANOLA

Debattregler

  • Personhets har ingen plass i debattene våre. Ikke trolling eller injurier heller. Slike innlegg bidrar ikke til debatten og vil bli slettet.
    Innlegg som inneholder reklame, spam eller forsøk på verving vil bli slettet.
  • Rasistiske ytringer er forbudt etter norsk lov og vil bli slettet.
    Hvorfor sletter vi ikke alle dårlige innlegg?
  • Vi ønsker mest mulig åpne og inkluderende debatter med færrest mulig slettede innlegg. Vi sletter innlegg som bryter med loven eller våre etiske retningslinjer.

Gode kommentarer kan bli benyttet i papirutgaven.